Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i 2010 blant 18-30åringer

31 prosent i aldersgruppa 18-30 år snuser daglig eller av-og-til, mens tilsvarende tall for røyking er 25 prosent, og kun 12 prosent røyker daglig. Det er flest menn blant storforbrukerne av alkohol, og menn drikker seg oftest beruset. Kun en tredjedel av de som noen gang har brukt cannabis, har brukt stoffet det siste halve året. Dette er blant hovedfunnene i en kartlegging av bruk av tobakk og rusmidler blant unge voksne fra 18 til 30 år, som SIRUS har gjennomført i 2010. Det har blitt foretatt undersøkelser av unge voksne fra 20 til 30 år i 1998, 2002 og 2006 med et utvalg som er trukket ut fra Folkeregisteret. Denne gangen har man i tillegg rekruttert ca 2000 personer fra et webpanel, slik at i underkant av 5000 personer er inkludert i undersøkelsen. Flere som snuser enn røyker 31 prosent av utvalget oppgir at de snuser regelmessig, og 15 prosent daglig. Det er en klar kjønnsforskjell i bruk av snus: 21 prosent av mennene snuser daglig, og 10 prosent av kvinnene. Men det er flere kvinner enn menn som røyker daglig, 13 versus 11 prosent. 15 prosent av mennene røyker av-og-til, og 12 prosent av kvinnene. Menn oftere beruset enn kvinner 26 prosent av mennene har drukket mer enn 21 alkoholenheter siste måned, mens 18 prosent av kvinnene har gjort det samme. 68 prosent av mennene, og 58 prosent av kvinnene har vært beruset mer enn 25 ganger i livet. 10 av 100 menn og ca. 4 av 100 kvinner har vært beruset mer enn 25 ganger siste halvår. For menn kommer hoveddelen av alkoholinntaket fra øl (68 prosent), mens kvinner drikker like mye vin som øl (ca 35 prosent av hver). Få har en aktiv bruk av cannabis Som i tidligere studier er cannabis det illegale rusmiddelet flest unge sier de har prøvd - 29 prosent. For både amfetamin og kokain ligger tallene på ca 6 prosent. Det er 9 prosentpoeng flere menn enn kvinner som har prøvd cannabis, og nesten dobbelt så mange menn som kvinner som har brukt amfetamin og kokain. Omtrent en tredjedel av de som har brukt stoffene noen gang, sier de har brukt stoffene i løpet av siste halvår, dvs. 9 prosent for cannabis, og under 2 prosent for amfetamin og kokai

Forbruk av heroin i Norge

For første gang er det gjort beregninger av hvor stort forbruket av heroin er i Norge i løpet av et år. Det årlige forbruket anslås til om lag 1500 kilo. SIRUS-forskerne Anne Line Bretteville-Jensen og Ellen J. Amundsen har gjort beregningene på oppdrag av Toll- og avgiftsdirektoratet. For å kunne beregne det samlete forbruket av heroin må man beregne antall brukere og mengde heroin de bruker i løpet av et år. Heroinbrukerne er delt inn i tre grupper: problembrukere, sporadiske brukere og eksperimentbrukere. Ulike brukergrupper Problembrukerne står for det meste av heroinforbruket i Norge. I denne gruppen er det skilt mellom ulike inntaksmåter av stoffet: injisering og røyking. Dette antas å ha betydning for mengden heroin som brukes. Antall problembrukere er anslått på grunnlag av en metode som tar utgangspunkt i antall narkotikadødsfall, anslag for dødelighet i gruppa og andelen overdosedødsfall blant alle dødsfall. Antall sporadiske brukere og eksperimentbrukere er beregnet ut fra spørreundersøkelser. Heroinmengde Heroinmengden er beregnet ut fra undersøkelser blant heroinbrukere som gir informasjon om hvor ofte og hvor mye heroin de inntar. Det er stor variasjon i mengden heroin som brukes, både innenfor gruppen av problembrukere, men særlig mellom problembrukere, sporadiske brukere og eksperimentbrukere. Beregningene tyder på at problembrukere som injiserer har et årsforbruk på ca 160 gram, heroinrøykere ca 118 gram, mens de som både røyker og injiserer bruker ca 140 gram årlig. De sporadiske brukerne antas å ha et forbruk på 6,6 gram og eksperimentbrukerne 0,3 gram pr år. Årlig forbruk 2006 er det siste året det finnes et godt datagrunnlag for å beregne antall problembrukere. Forskerne anslår at forbruket dette året var i underkant av 1500 kilo. Dette estimatet gir også et godt bilde av forbruket i 2007 og 2008. Forbruket har gått ned fra 2000-2002 da det estimerte anslaget var i overkant av 2000 kilo. Nedgangen skyldes i all hovedsak en reduksjon i antall problembrukere i Norge i dette tidsrommet

Økonomiske aspekter ved sprøytemisbrukeres forbruk av rusmidler. En analyse av intervjuer foretatt 1993-2004

Datamaterialet i denne rapporten er unikt i norsk og internasjonal sammenheng ved at vi over et langt tidsrom har gjennomført mange intervjuer (n=3829) med tunge rusmiddelmisbrukere om forbruk, finansiering og priser på illegale rusmidler. Antall intervjuede personer er lavere enn antall intervju da enkelte misb rukere trolig er blitt intervjuet mer enn en gang i løpet av årene undersøkelsen har pågått. Rekrutteringen har foregått ved den sentrale sprøyteutdelingen i Oslo, dvs. til forskjell fra studier basert på fengsels- eller be handlingspopulasjoner, er misbrukerne her rekruttert fra et ikke-kontrollert m iljø. Formålet har blant annet vært å beskrive gruppen av aktive sprøytemis brukere og deres rusmiddelforbruk, samt analysere hvordan økonomiske og andre faktorer påvirker dette forbruket. Vi presenterer data om hv ilke, hvordan og hvor mye rusmidler sprøytemisbrukerne bruker, og analys erer hvordan dette endrer seg med endringer i priser og pengebeløp de disponerer. Vi beskriver hvordan de skaffer seg inntekt og hvor mye penger de får fra ulike inntektskilder. De økonomiske variablenes innvirkning på forbruket er sentrale, men også andre faktorers betydning for rusmiddelbruken er tatt med. Sentrale funnene i studien kan deles i fi re grupper og vi vil spesielt trekke fr

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004

I rapporten studeres ungdoms forbruk av alkohol. Forhold som påvirker om og eventuelt hvor mye ungdommer drikker blir analysert. Sammenhengen mellom ungdommers alkoholforbruk og priser, og mellom forbruk og aldersgrenser blir studert spesielt. Undersøkelsen bygger på svar fra 32 000 ungdommer fra 15 til 20 år samlet inn fra 1990 til 2004. I denne perioden har ikke andelen som noen gang har drukket alkohol endret seg. Debutalderen har også vært stabil på ca 15 år. Alkoholbruken blant ungdom som har drukket har imidlertid økt betydelig. Det samlede konsumet har økt med 50 prosent, fra et gjennomsnitt på 0,18 liter ren alkolhol per måned i 1990 til 0,27 liter ren alkohol i 2004. Rapporten konkluderer med at både aldersgrensen og avgiftspolitikken ser ut å virke inn på ungdoms alkoholforbruk. Prisen har sannsynligvis større betydning for hvor mye som drikkes enn om ungdom velger å drikker i det hele tatt. Aldersgrensen ser ut til å ha sterkest effekt for kjøp av øl og vin, og der er også for øl at man finner klare effekter av avgiftspolitikken

Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur

Syntetiske cannabinoider n ettba S ert marked og en virtuell ru S kultur 7 Oppsummering • Syntetiske cannabinoider er kjemiske stoffer som er laget for å etterligne virkningen til organisk cannabis. • Stoffene ble først utviklet av legemiddelindustrien på 1980-tallet, men få av dem ble satt i ordinær produksjon fordi det viste seg vanskelig å skille ønskede og uønskede virkninger. • De ble først markedsført og solgt som «naturlige» og «lovlige» alternativer til tradisjonelle cannabisprodukter (hasj og marihuana), i form av blandinger med tørkede urter og planter. • Etter avsløringer som viste at disse blandingene inneholdt syntetiske cannabi - noider, selges det nå både i ren pulverform og sammen med tørkede plante- og urteblandinger. • Første beslag i Norge ble gjort i 2009. I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. Dette tilsvarer godt over en million brukerdoser. • En stor andel av beslagene gjøres utenfor det sentrale Østlandsområdet, og stoffene er beslaglagt i alle landets fylker. • En befolkningsundersøkelse blant 16–30-åringer i Norge i 2012 (n=706) viste at ca. 3 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste år (n=67) også hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av de foregående 12 måneder. Blant alle spurte var andelen 0,3 prosent. • Den internasjonale litteraturen på området er foreløpig relativt beskjeden. En nylig publisert gjennomgang viste at det er få studier som omhandler omfang, brukerkultur, motiver eller omsetning av syntetiske cannabinoider. • Ingrediensene for å lage syntetiske cannabinoider finnes til dels lovlig tilgjengelig på verdensmarkedet. Kina er antatt hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. • Ingrediensene settes sammen til ferdige stoffer både i Kina og i enkelte europeiske land. • Selv om syntetiske cannabinoider nok til en viss grad omsettes via vennenettverk og regulære narkotikahandlere, selges trolig det meste av disse stoffene via internett butikker med utenlandske nettadresse

Under the influence of the market: an applied study of illicitly selling and consuming heroin

Illicit market activities are associated with considerable financial and psychological harms for drug users and third parties, and impose significant demands on public services. Since policy interventions interact with the market, evaluations of cost-effectiveness necessitate knowledge of how the market operates. There seems to be emerging consensus in the economic literature that economic factors, such as prices, can influence consumption patterns of addictive commodities. However, the descriptive validity of the notion of ‘maintenance doses’ have provided the rationale for predictions about the shape of the demand curve, and particularly for changes in slope, or ‘kinks’. Data collected from over 500 heroin users contacted outside a needle exchange service in Oslo are analysed in this paper. Wide variation in levels of consumption, income and prices are reported. Using a switching regression model of heroin consumption with endogenous switching between dealing and non-dealing, the influences if economic factors on the decision to deal and the level of consumption are estimated. Drug users in employment are estimated to be almost half as likely to sell drugs and a 10% increase in non-dealing income is estimated to reduce the probability of dealing by 3%. Non-dealing users’ consumption patterns are found to be price-elastic (elasticity = 1.23) and significantly influenced by the level of personal income (elasticity = 0.47). Influences on the extent of drug sales are also considered. Whilst appearing less responsive, dealers’ market activities have predictable relationships with economic factors and market conditions. For example, a 10% increase in the proportion of active dealers arrested in the previous month is found to reduce the size of the dealing population by over 3%. There is, however, some evidence that the remaining dealers are more active, such that attempts by enforcement agencies to reduce the size of the overall market are offset. No evidence of kinks in the demand curve for heroin are identified for the range of prices quoted on the Oslo market over a 13-month period. Given the multitude of influences on both the costs and benefits of consumption and the observed heterogeneity of drug users and their patterns of behaviour, this may not be surprising. The high price responsiveness of non-dealers’ heroin consumption and the importance of income levels in predicting behaviour emphasises the importance of policies which succeed in manipulating the economic conditions faced by illicit heroin users.drugs, heroin, addiction

Rusreformen

Hovedvekten i rapporten er lagt på å undersøke hvordan behandlingen for rusmiddelmisbrukere er organisert og finansiert etter at de regionale helseforetakene (RHF) overtok det tidligere fylkeskommunale ansvaret for rusbehandlingsfeltet 01.01.04. Rapporten er ikke en evaluering av rusreformen, men vil kunne gi viktige grunnlagsdata til slikt bruk. Gjennomgang av innsamlede data viser enkelte regionale forskjeller i organiseringen av de 32 offentlige og 42 private rusbehandlingstiltak som er omfattet av reformen. Helse Midt-Norge RHF er det eneste av de regionale foretakene som har opprettet et eget helseforetak (HF) for rusbehandling (Rusbehandling Midt-Norge HF). Hos de øvrige er tiltakene stort sett organisert under de helseforetak de geografisk tilhører. Relevante dokument i saken viser at de samme argument som er brukt av enkelte RHF mot opprettelse av eget rusforetak er brukt av Helse Midt-Norge for en slik opprettelse. Fylkeskommunene hadde to hovedtyper avtaler med private tiltak; avtale om oppkjøp av et gitt antall plasser og avtale om driftstilskudd. Etter overtakelsen har RHF'ene trådt inn i fylkeskommunenes del av avtalene, men de har opptrådt ulikt i forhold til forlengelse/fornyelse av disse. Helse Øst RHF har eksempelvis sagt opp alle løpende avtaler med de private, for så å legge ut et tilsvarende behandlingsomfang for offentlig anbud. Dette har vakt diskusjon fordi næringsministeren midlertidig unntok feltet fra anskaffelsesregelverket som gjelder i det offentlige. Samlet sett har RHF'ene fått overført 1,423 milliarder kroner til rusbehandling i 2004. Fordelingen mellom de fem regionene medfører at Helse Øst får 417 per capita mens eksempelvis Helse Midt-Norge får 182 kroner per capita. Dersom Hagen-utvalgets innstilling hadde blitt lagt til grunn for fordelingen, viser våre beregninger at dette ville medført vesentlige forskyvninger mellom regionene. Helse Øst og Helse Sør måtte da ha gitt fra seg midler til de øvrige regionene. Midlene som ble overført til de regionale helseforetakene som følge av rusreformen var ikke øremerkede, men med enkelte unntak ser det ut til at RHF'ene har overført tilsvarende beløp til behandlingstiltakene. Helse Vest har imidlertid unntatt disse overføringene fra offentligheten. Det er verdt å merke seg at regnskapsrutinene og uklarheten i hva de enkelte helseforetakene skal rapportere, trolig vil medføre at det vil bli vanskelig å undersøke om pengene brukes til rusbehandling. Føringen av utgifter til rus i HF'ene for 2002 og 2003 er mangelfull. Henvisningsrutinene til behandling for rusmiddelproblemer ble også endret i rusreformen. Nå kan også helsetjenesten, og ikke bare sosialtjenesten som tidligere, henvise til slik behandling. Det var forventet at antall henvisninger ville øke som følge av endringen. Vi har vært i kontakt med enkelte offentlige og private tiltak, samt private tiltak uten avtale. Erfaringen fra disse var noe blandet, men med en hovedtendens i retning av økt antall henvendelser for de to første kategoriene og et redusert antall henvendelser for sistnevnte kategori. Landets syv kompetansesentre fikk endret vertstilknytning som følge av reformen. De står nå i en mellomfase der deres videre organisasjonsmessige tilknytning og finansiering er under vurdering. Det er ventet at situasjonen vil bli avklart i løpet av 2005.This report gives an account of a study of the restructured organization and funding of alcohol and drug abuse treatment after responsibility for their provision was transferred from the county authorities to five Regional Health Authorities (RHF), on January 1, 2004. The report does not evaluate the reform, but it does present key data that subsequent evaluations may find useful. A review of the assembled data show certain regional differences in approach to the organization of the 32 public and 42 private treatment centres covered by the reform. Only Helse Midt-Norge RHF (the Central Norway Regional Health Authority) has set up a dedicated Health Authority (HF) for alcohol and drug abuse treatment. The other four incorporate the services under the local Health Authorities covering somatic and psychiatric specialised health services. Relevant documents show that certain Regional Health Authorities that opposed to set up a dedicated Health Authority for alcohol and drug abuse treatment used the same arguments that the Central Norway Regional Health Authority used in favour of it. The county authorities had basically two types of contracts with privatetreatment centres: 1) a purchase agreement for a specified number of places, and 2) an operating grant agreement. The reform means that the Regional Health Authorities have taken over the role of the county authorities regarding these contracts, though they are not necessarily consistent regarding contract extensions and/ or renewals. For instance, Helse Øst RHF (Eastern Norway Regional Health Authority) has terminated all current contracts with private treatment centres, and invited tenders for the same standard and volume of services. This has been debated because the Minister of Trade and Industry had temporarily given an exception to this area from procurement regulations for public entities. A total of NOK 1.423 billion was allocated to the Regional Health Authorities for alcohol and drug treatment in 2004. The allocation formula gave NOK 417 per capita for Helse Øst RHF and NOK 182 for Helse Midt-Norge. Our estimates show that had the formula recommended by the Hagen Commission been adopted, allocations would have looked quite different, with Helse Øst and Helse Sør (Southern Norway Regional Health Authority) conceding funds to the other regions. The money alcohol and drug treatment reform is not ring-fenced, though apart from minor exceptions, the Regional Health Authorities have redeployed corresponding sums to the treatment centres. Helse Vest (Western Norway Regional Health Authority) however, has not made the use of these transfers publicly available. It is worth noting that accounting procedures and uncertainty about the precise nature of the documentation Health Authorities need to submit will probably make it difficult to determine whether the money is spent on alcohol and drug treatment. The manner in which expenses for 2002 and 2003 were recorded by the Regional Health Authorities is insufficient. Referral procedures for treatment were also affected by the reform. In addition to the social services, the health services now have referral powers. It was anticipated that the reform would result in a rise in referrals. We have been in contact with a number of treatment centres included in the alcohol and drug treatment reform, as well as private treatment centres without a contract with the Regional Health Authorities. Although they offer slightly disparate accounts, there appears to have been a general rise in referrals to the first category, and a drop to the latter. The reform also affected the incorporation of Norway’s seven resource centres in the field of alcohol and drug problems. They are at a transitional stage, their organizational affiliation and funding are expected to be clarified in 2005.publishedVersio

Hva er misbruk og avhengighet?

SIRUS får stadig spørsmål om hvor mange alkoholikere og narkomane det finnes i Norge. Spørreundersøkelser og forskning tyder på at det er mellom 80 000 og 120 000 stordrikkere i Norge. Andre metoder gir andre og til dels mye høyere anslag. Mellom 78 000 og 120 000 menn og mellom 42 000 og 73 000 kvinner i alderen 15 til 59 år har brukt et narkotisk stoff i løpet av et år, mens mellom 10 000 og 18 000 har brukt heroin. Intervallene viser at det er vanskelig å gi nøyaktige anslag. Svaret er avhengig av målemetode, samtidig som det er usikkert hva som skal regnes som bruk, misbruk og avhengighet av rusmidler. Rapporten "Hva er misbruk og avhengighet" gis ut i anledning SIRUS´ 50-årsjubileum i 2010. Her diskuterer en gruppe SIRUS-forskere om hvordan man kan skille bruk, misbruk og avhengighet av rusmidler, hvordan oppfatninger av misbruk har endret seg over tid og hvordan man gjennom ulike metoder kan beregne antall misbrukere. Ellen J. Amundsen er redaktør og Ingeborg Lund, Anne-Line Bretteville-Jensen, Astrid Skretting, Jostein Rise, Sturla Nordlund er forfattere av rapporten. Bruk vs. misbruk Det er langt fra gitt hva som gjør at visse former for forbruk av rusmidler kalles bruk og andre misbruk. Er det om stoffet er lovlig eller ikke, ruseffekten, hvor mye man bruker, eller negative konsekvenser for brukeren eller omgivelsene som er avgjørende? I den mest utbredte forståelsen kan alkohol, hasj og andre svake narkotiske stoffer og pengespill både brukes og misbrukes, sterke narkotiske stoffer og illegale reseptbelagte legemidler misbrukes, mens tobakk bare kan brukes. Endringer i oppfatninger Det har også skjedd klare endringer i oppfatningen av hva som er misbruk av rusmidler. For alkohol har det vært en klar tendens i liberal retning. Mens 9 av 10 mente det var alkoholmisbruk " å drikke et par ganger i uka sammen med venner og bli ganske beruset" i 1964, mente 6 av 10 det samme i 2006. Etter hvert som alkoholbruken i Norge har økt, har en større andel av befolkningen akseptert mer og hyppigere drikking før de vil kalle det misbruk. Også for hasjbruk har oppfatningene endret seg: mens det på 1970-tallet var vanlig å betegne all hasjbruk som misbruk, vil de fleste i dag vurdere omfanget før det kalles misbruk. Hva er avhengighet? Spørsmålet om avhengighet er nært knyttet til forbruk av rusmidler og reiser mange dilemmaer som drøftes i rapporten. Hvorfor involverer noen seg i handlinger som de vet kan være skadelige på sikt? Er den avhengige uten en vilje eller er hun eller han fortsatt i stand til å velge? Er avhengighet en sykdom som automatisk gir rett til behandling og omsorg? Jubileumsrapporter Rapporten er en av tre jubileumsrapporter der SIRUS-forskere bruker norsk og internasjonal kunnskap for å forsøke å svare på sentrale spørsmål innenfor rusmiddelfeltet i Norge. De to andre tar for seg skader og problemer knyttet til bruk av alkohol, narkotika og tobakk og tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer

Prospective associations between adolescent risky substance use and school dropout and the role of externalising and internalising problems

Background: The aim of the present study was to assess to what extent risky substance use (RSU) acts as an important risk factor for school dropout from upper secondary school in a prospective study of Norwegian adolescents, and how externalising and internalising mental health problems influenced this association. Methods: We used data from a large population-based survey (the youth@hordaland-survey), which included adolescents aged 16–19 years. The predictor variables were self-reported RSU. The survey was linked with prospective data from the Norwegian Education Database, following the adolescents to 21–23 years of age. The outcome variable was registry-based school dropout within five years after starting upper secondary school. The analyses were adjusted for sex, age, socioeconomic status, and externalising and internalising problems. Results: After adjustment for sociodemographic variables, all indicators of RSU were prospectively associated with school dropout (adjusted odds ratios 1.26–2.25; all p values <.01). While internalising problems only slightly changed these estimates, the associations were substantially attenuated by externalising problems. Still, all measures of RSU, except frequent alcohol intoxication, remained positively associated with school dropout in the fully adjusted models. For the youngest students, all associations between RSU and school dropout were significant. Conclusions: Adolescent RSU is a strong predictor for school dropout, and externalising problems explained a considerable proportion of this effect. Prevention efforts to reduce student substance could improve academic outcomes among upper secondary school students, and such efforts may benefit from also targeting co-occurring externalising problems.publishedVersio

The Double Effect of COVID-19 Confinement Measures and Economic Recession on High-Risk Drug Users and Drug Services

The ongoing COVID-19 pandemic is likely to have a profound impact on the lives of high-risk drug users and on the services responding to their needs in at least 2 important ways: first, through the restrictive measures introduced to mitigate the spread of the virus and, second, as a result of extensive economic downturn. Currently there is great uncertainty as to the future intensity and duration of the pandemic. In addition, the lessons we have been able to learn from previous economic downturns may be of limited applicability to the current situation, which differs in a number of significant respects. Experience nevertheless suggests that the potential consequences for drug users’ health and wellbeing may be severe. The ongoing uncertainty serves to underline the importance of close monitoring of the drug situation and preparing flexible and innovative solutions to be able to meet new challenges which may arise